Intervju - Devil Whammy, nytt album og mer
av Lost in the Nordics
Hei, veldig hyggelig å ha sjansen til å chatte med deg. Hva har du holdt på med det siste året i dette store, gamle rotet?
Fint å nordisk med deg! Jeg er halvsvensk, så det er fint å ha en gruppejodel. Jeg har jobbet med det tredje Dark Americana-albumet – jeg tror det kommer til å hete "American Gothic". Jeg har 7 sanger så langt i varierende grad av fullføring. Utover det jobber jeg med et nytt live-show der jeg opptrer med en 45-minutters video – helt skummelt mørke. Jeg gjorde nettopp den første sist helg. Den ble spilt inn av de flinke menneskene på AlertTheGlobe.com. Over tid vil jeg legge til flere widgets til den – kanskje tørris, tryllekunstnere, lekeapetrommeslagere – den slags ting.
Hva fikk deg først til musikk?
Epilepsi! Jeg plyndret ut noter på farens gamle pianospiller, og det hjalp meg med å fokusere og roe meg ned. Jeg vokste ut av petit mal-anfallene da jeg fylte 15, men ikke før jeg druknet i bassenget til broren min på bursdagsfesten hans. Hjertet stoppet, ingen pust, svevende over kroppen min – hele greia. Jeg klarte vel ikke å stå i sentrum for oppmerksomheten. Det etterlot meg med en stjerne på døden og virkelighetens rare. Uansett, de pianonotene ga meg små bilder i øynene. Jeg får rare fargetoner når jeg hører musikk. Kanskje jeg har en ødelagt hjerne – jeg ble kraftig medisinert som barn.
Hvem vil du helst samarbeide med?
Folk som ikke ville ha meg. Som Tom Waits, Nick Cave. Jeg digger virkelig Jason Isbell også, men har ikke møtt ham fra sosiale medier. medieinnlegg virker han som en veldig bra fyr. Og han skriver morderiske sanger. Har du hørt sangen hans «If We Were Vampires»? Den linjen "Likely one of us will have to spend some days alone" får meg til å gråte hver gang jeg hører den.
Den siste sangen din er 'Devil Whammy'. Kan du fortelle oss mer om hvordan den ble laget og om det skjedde noen uvanlige ting under prosessen?
Vel, det kan være eller ikke være en av sangene på "American Gothic". Hunter (min kone og låtskriver og videopartner) sa noe om noe som gikk galt og hvordan det var som en "dobbelt slag". Jeg trodde hun sa «Devil Whammy» og vi dro! Jeg ville ha noe dansbart, så jeg bestemte meg for å skrive en Velvet Underground-sang._cc781905-5cde-3194-bb3b-136bad_5cf5 sense, I know. Det startet bare som et trommespor, elektrisk gitar og bass, så begynte pedal steel å klage i hjørnet. Så fulgte noen banking på et piano. Så en tremelo-gitar. Jeg skal lage en utvidet versjon og prøve å få i gang en Tiktok-danseutfordring. Den utvidede versjonen vil ha instruksjoner om hvordan du gjør: Vift med armene i luften, snurr hodet rundt og rundt, rist hoftene frem og tilbake, og prøv å ikke falle ned..."
Hva fokuserer du på akkurat nå?
"Amerikansk gotisk". Den ønsker å gå mange steder, så den er på stadiet med å temme den. Det er en progresjon fra det siste albumet "Mojave", som handlet om å bruke de råtnende små byene i ørkenen som en metafor for USAs besvimelse ned i avgrunnen (yay politikk!). «American Gothic» fører dette videre med mer moderne produksjonsteknikker samtidig som den holder foten i det gamle vesten. "Hvor er du?" ble utgitt for noen måneder siden – en skummel karnevalsak. “3 Feet From a Vein” kommer ut om en måned eller så, som handler om Seldom Seen Slim – en legendarisk prospektør som pleide å bor i en spøkelsesby ute i Nevada-ørkenen for seg selv. Da han døde, oppkalte Nevada et fjellpass etter ham. Så sangen handler om øyeblikket han går over til den andre siden. Den har en mer moderne sonisk tråkkfrekvens, og så kommer et kor av engler ned for å ta ham til himmelen, hvor det regner Mezcal._cc781905 -5cde-3194-bb3b-136bad5cf58d_ Det høres nok litt dumt ut akkurat nå, men det er en tåretrekker.
Du er også basert i Los Angeles. Kan du fortelle oss hvordan musikkscenen der i det hele tatt har inspirert lyden din?
Musikkscenen i Los Angeles som inspirasjon... kanskje i den forstand at "Desperation er oppfinnelsens mor". SÅ mange sinnsykt dyktige mennesker her, alle får det til å se så uanstrengt ut. Alle er strålende. Alle er nydelige. Alle har dagjobber.
Hva er det beste rådet du har fått?
Vær en ressurs for andre i alt du gjør, og lån aldri penger til en musiker.
Hva er den største utfordringen med å være artist?
Fortell deg hele tiden at du er en artist når bankkontoen din sier at du skal tro om igjen. Å fortelle deg selv at du er en artist føles veldig... umm... "opp med deg selv ___". Hvis du MÅ lage musikk eller kunst eller poesi, hvis det er noe du trenger å gjøre for ditt eget mentale og fysiske velvære, så fant du din plass i maurkolonien. Hvis du gjør det det fordi det er morsomt og det får folk til å se på deg, så vær så snill å forlat maurbakken – følelsesmessig trengende maur med pensler og gitarer vil takke deg.
Hvordan strukturerer du dagen din?
Jeg står opp rundt 06.00. Jeg slår på utstyret og går på jobb. Jeg synger i bunnen av rekkevidden min og det hovedsakelig mellom 6 og 6 7 om morgenen. Jeg fikk mange fiender da jeg jobbet ut av den gamle leiligheten min. De ba meg også tenke om igjen på den artistgreien.
Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?
Jeg er en geek. Surrealisme og Dada er min Harry Potter og Star Wars. Kan navngi spillerne, hvor de gikk, hva de gjorde. Hunter og jeg dro til Paris for vårt førsteårsjubileum og bodde i 6. arrondissement, et kvartal fra Le Dome, La Couple, La Rotonde og La Select, hvor surrealistene pleide å samles hver kveld før andre verdenskrig._cc781905-5cde -3194-bb3b-136bad5cf58d_ Jeg må ha kjedet Hunter i hjel med gamle fakta.
Synger du i dusjen? Hvilke sanger?
Jeg synger noen ganger gamle sang-dikt-sanger. Sang-dikt var disse tingene fra 60- og 70-tallet der folk så en annonse bak i et blad som sa «send oss diktene dine og vi skal sette dem til musikk og lage deg en hitplate!» Folk ville sende diktet sitt med penger og få en rekord på 45 kroner tilbake med diktet satt til en "sang". Disse tingene er BISARRE og vanligvis morsomme._cc781905-5cde-3194-bad_bb3b5b-1586d kan finne noen på nettet. Noen av mine favoritter er "Jimmy Carter Says Yes", "God Is Our Ramrod", og en som vil være med meg til den dagen jeg dør, kalt "Goddess of Love". Det ser ut til å være en liten toneart jiddisk hora-dans spilt på et Lowrey-akkordorgel og høres ut som sangen Doors alltid prøvde å lage.
Og til slutt, hva er dine planer for fremtiden?
Fullfører "American Gothic", perfeksjonerer live-showet og setter opp show i Europa. Nå om bare verdensomspennende pandemier ville kjede seg med oss...
LES FLERE ARTIKLER
les på Lost in the Nordics