stuart pearson

Stuart Pearson: Contemporary bard, "Mojave" reflekterer amerikansk kultur under en lydfortelling med ørkenen som bakgrunn (oversatt fra portugisisk)

av Daniela Farah - Roadie Music
Det er noen produksjoner så kraftige at de skaper sin egen atmosfære som er i stand til å påvirke andre verk. «Mojave» er et av de albumene som inneholder en lydkonstruksjon som er så imponerende at den gjennomborer lytteren. Vi vet ikke om Stuart Pearsons nye verk har en film eller en serie om innflytelsen, men det kan like gjerne. Det er ti sanger så godt konstruert at de forteller en historie som gjenspeiler amerikanske nyanser.

Barden setter tonen som vil gjennomsyre albumet i «Like A House With Broken Windows». Selv de som aldri har vært i en ørken kan kjenne varmen og se røyken komme fra motorveien, kroppene bøyd og sliten og skjermer seg mot solstrålene. Fortellingen om «huset med de knuste vinduene» er sterk, og selv om du ikke forstår det engelske språket, er det bare å stoppe opp og ta hensyn til historien. Det viser hvor kraftig Stuarts verk er, som gjør en analogi av huset med mannen.

Den hviskede bassvokalen til "Down the Ravine" er satt opp mot de energiske, fartsfylte beatene. Ta på deg et par hodetelefoner for å kunne absorbere all kompleksiteten i lyden. Det er messing og en gammel telefonlignende alarm som piper i bakgrunnen. «Dragging The Lake (on the Day of the Dead)» opprettholder hviskingen som her formidler ideen om mystikk som omgir selve ørkenen, om enn under en kabaretjazzrytme som er burlesk og smittende i det ytterste.

Etter en linje nærmere den amerikanske klassikeren, kommer «Are They Digging Your Grave (or are they digging mine?)» med duften av en moderne western. Den amerikanske barden som forteller historier med analogier i en fengslende lyd, vender tilbake til fortelling med dybden til en som snakker fra gravene, men likevel reflekterer over livet. «Tomorrow's Gonna Hunt You Down» er nærmest en psykologisk bang-bang, med den konstante spenningen ved å holde pistolen tett, selv om det er på en diskret måte. Det går utover å være forberedt på det verste, som kan skje når som helst.

«One Cut» bryter estetikken som gjennomsyrer albumet på en veldig utfyllende måte. Sangen av Hunter Lowry, som var med og skrev komposisjonen, bringer sporet et ekstremt feminint kontrapunkt, ikke bare på grunn av sangerens myke og milde stemme, men for å representere styrken til å akseptere livets skjørhet. Det er en romantisk ballade, i ordets beste stil, et forhold hjemsøkt av livets menneskelige ufullkommenhet.

Det utmerkede albumet inneholder også "You Don't See Me (Jimmy Crack Corn)", "The Interstate", "You Never Really Know" og "Dance Skeletons Dance". Stuart Pearson er den moderne barden som skildrer i sin Dark Americana, ekte historier som danser i ilden med legender.

les på roadie-music.com